Sannhetens ansikt
en norsk versjon av
Isha Upanishade
Det endeløse er fullkomment i seg sjøl.
Det endelige er fullkomment i seg sjøl.
Det fullkomne oppstår av det fullkomne.
Fjernes det fullkomne fra det fullkomne,
står det fullkomne igjen.
1.
Alt dette er Herrens bolig,
alt som lever og ikke lever i universet,
vær derfor takknemlig
for det du får ta imot eller avstå fra,
og begjær ingen annens lodd.2.
Gjør det godt, det du gjør her i verden,
og ønsk deg å fortsette slik
og ikke annerledes i hundre år,
så vil ikke det klebe ved deg.3.
Uten sol og fylt av fortvilelse
er de verdnene der den havner
som har drept sin egen sjel.4.
Det urørlige er raskere enn tanken,
gudene kan ikke nå Det,
for Det går fra dem;
stående passerer Det de andre
som løper.
Slik setter livets Hersker
grenser for vann og for luft.5.
Det rører seg og Det står stille,
Det er nær og Det er fjernt,
Det er inneni alt og Det er også
utenom alt.6.
Den som ser Det i alle ting,
og alle ting i Det,
hva skremmer vel ham ?
Hva ser han ikke gjennom ?7.
Når Det er alt som eksisterer,
hvorfra kan uvitenhet komme?
Hvorfra skulle sorgen komme til den
som bare ser Enheten ?8.
Det er Han som viser seg -
Den strålende,
uten legeme, uten ondskap,
Seeren har ordna alle ting
fullkomment etter naturen sin.9.
Blindt går de inn i mørket
de som ikke vil vite;
inn i et større mørke går de
som bare kan vite.10.
Viten er ulik, slik blir det sagt,
ikke-viten ulik igjen.
Slikt kan de gamle og vise
erindre og la oss få høre.11.
Den som kan kjenne med viten,
så vel som uten å vite,
går gjennom dødens grenser
og er til for alltid.12.
Blindt går de inn i mørket, de
som bare ser framover
Inn i et større mørke går de
som bare ser seg tilbake.13.
Ymse, sies det, at det har vært.
og ymse igjen skal det bli.
Slikt kan de gamle og vise
erindre og la oss få høre.14.
Den som kjenner dem begge som ett,
det som var og det som blir,
går gjennom dødens grenser
og er til for alltid.15.
Sannhet, ditt ansikt er skjult
bak et gyllent slør
Å, du som vil verden skal vare,
la oss få se deg !16.
Å, Du som bærer, som ser og som stråler
Å, Du som lånte din makt til vår Skaper;
demp dine stråler, skjerm ditt lys,
så jeg kan se på
din deilige, strålende framtoning
den som er alt uten grenser.
Sannelig er jeg den.17.
Et liv som ikke kan dø,
puster i alle ting,
men aske skal de alle bli.
Om.
Min vilje, husk alt som er gjort,
husk det.
Å, vilje, husk det som er gjort,
husk det.18.
Strålende Gud, som kjenner alt det skapte,
led oss den gode vei til lykken.
Hold oss fra syndens krokveier.
Vi hyller deg med våre små ord
på ny og på ny.Aom,
Shanti, Shanti, Shanti.
Fred, Fred, Fred.
Isha Upanishade og dens bakgrunn - Kommentarer til dette diktet * Religiøse alternativer * Vindheimgarnets lyrikksider * vindheimgarnets hovedside
