Religioner og globalisering

Inneldning til debatt på Trondheim Sosiale Forum, 10 april 2005

I den globaliserte verden der vi lever er menneskene knyttet sammen av mange nettverk som overskrider landegrensene. Religionene er slike nettverk. Da Pave Johannes Paul 2 nylig døde og ble begravet var det en global begivenhet som engasjerte ikke bare katolikker, men mange andre mennsker, religiøse så vel som irreligiøse, og ikke bare i det landet der han var politisk overhode, Vatikanstaten, men i alle verdens land. Kristendommens globale nærvær har vi, som tilhører en kristen kultur kanskje vært vant til å ta som et naturlig faktum. De siste årtiene bør det ha blitt klart for oss at også andre religioner har et globalt nærvær. Muslimer finnes i Norge som i andre land. Hinduer og buddhister likeså, for ikke å snakke om et mylder av andre religioner og trossamfunn.

Det overveldende flertallet av mennesker i verden, idag som i tidligere tider, har en større eller mindre grad av tilhørighet til religiøse fellesskap. Den bevegelsen vi tilhører, den globaliseringskritiske bevegelsen, eller "alterglobaliseringsbevegelsen" som den også kalles, omfatter også millioner av religiøse mennesker. For mange av disse er den religiøse tilhørigheten en helt vesentlig del av deres identitet. Mange bruker sine religiøse nettverk nettopp til å fremme de globale mål Trondheim Sosiale Forum ønsker å kjempe for: politisk rettferdighet, økonomisk utjamning, økologisk bærekraft.

Det burde være være vel kjent at kristne organisasjoner som Kirkens Nødhjelp arbeider for å lindre fattigdom og nød i alle deler av verden. Også her i Trondheim driver slike grupper som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon viktig arbeid for å hjelpe samfunnets tapere.

Tilsvarende er det den muslimske organisasjonen Hamas som driver det mest effektive arbeidet for samfunnets tapere i Gaza, mens den buddhistiske organisasjonen Sarvodaya Shramadana arbeider for å utvikle lokaldemokrati og økonomisk utvikling i mange landsbyer i Sri Lanka. Flere eksempler er det ikke vanskelig å finne. Alle religioner - muligens med unntak for satanistene - ser det som viktig å manifestere sin religiøse erkjennelse i arbeide for å hjelpe andre. Det gjelder også de nye religiøs bevegelsene som har utviklet seg i seinere år.

Starhawk er en kvinne i femtiåra, fra California, som i tretti år har vært drivkrafta i heksenettverket "Reclaiming". Denne gruppa er ikke bare et religiøst fellesskap, men også en sosial bevegelse med et bredt engasjement for sosial rettferdighet. Blant annet driver Starhawk og hennes medarbeidere flere utviklingsprosjekter i Latin-Amerika og en suppestasjon for hjemløse i San Fransisco.

Reclaiming har hatt en viktig rolle i organiseringa av de nordamerikanske demonstrasjonene mot økonomisk globalisering. Starhawk sjøl er en erfaren organisator av ikkevoldsaksjoner med flere fengselsopphold bak seg. Blant moderne hekser og andre greiner av den nyåndelige bevegelsen er Starhawk en av de største stjernene, med en global tilhengerskare. I reclaiming-heksenes verdensbilde er sosialt og politisk engasjement tett sammenved med opplevelsen av at verden har åndelige dimensjoner. Heksenes erkjennelse av livets hellighet motiverer dem til å kjempe mot industrialismens og markedskreftenes ødeleggende virksomhet. Og de trekker sin religiøse praksis inn i demonstrasjonene. Offentlige hekseseremonier har derfor satt sitt preg på flere av de store gatedemonstrasjonene for rettferdig globalisering.

Vi ser altså at religioner og religiøse mennesker har spilt og spiller en viktig rolle i nettopp det arbeidet vi ønsker å bidra til gjennom Trondheim Sosiale Forum. Uansett om vi personlig føler oss høyt hevet over alt som har med religion å gjøre vil det derfor være taktisk uklokt å la være å regne med de mange potensielle allierte vi har blant kristne, muslimer og hekser (for bare å nevne tre religiøse identiteter)

På Verdens Sosiale Forum i Porto Allegre og i Mumbai har mange religiøst baserte organisasjoner og bevegelser deltatt. På Europas Sosiale Forum i London i fjor høst var også flere religiøse grupper fra et bredt spektrum av trossamfunn engasjert, og en av de mest fokuserte diskusjonene tok utgangspunkt i et innlegg av den europeisk baserte muslimen Tariq Ramadan om hvordan islam kan fienn sin plass i europeisk kultur.

Det er vel kjent at religiøse struktrer og overbevisninger kan være undertrykkende og hemmende. Maktglade mennsker finnes i religioner organisasjoner akkurat som de finnes i politiske bevegelser og partier. Prester, imamer og andre kan utnytte de religiøse nettverkene til å motvirke rettferdighet og utvikling. Men det ville være feil å trekke den konklusjonen at vi - som bevegelse - kan klare oss uten religionene, at vi kan oppnå enn annen eller bedre globalisering uten å alliere oss med kristne, muslimer, hinduer, buddhister, hekser - og for den saks skyld også satanister - i den utstrekning de har de samme mål som vi har.

Ikke all religion er frigjørende, men heller ikke all religion er undertrykkende. Vi har invitert en kristen prest og en muslimsk student til å diskutere med oss hvordan deres religion lar seg forene med arbeidet for en bedre og mere rettferdig global framtid.

Vi ønsker velkommen Knut Kittelsaa og Iftikhar Ahmad.


Politiske sider * Myte-sidene * De lyriske sidene * Vindheimgarnet