Smilet ditt, Balder

Alle ting synger om deg
når solskinnet kommer.
Sildrende morgenlys
splittes av bjørkeløv
det korte øyeblikket
mens ulven venter
mens rypa lytter i lyngen.

Balder , ditt smilende åsyn

Klart jeg kan se at de dreper deg
Klart jeg kan huske de drepte deg
Klart jeg så Loke som flirte
og steiner som gråt

Hulkende kvinner i svarte klær
ser langskipet gli ut,
med bålet ditt.

Likbål ved Ganges,
ravner som skriker på holmene
vårflom i Nilen
skinnende svette på oksene.

Balder, ditt brennende ansikt.

Der Loke kaster maska:
der Troll suger gass fra havet
der playboy-båter spruter
sitt arrogante skum,
der skinner du, Balder
i ti tusen regnbuer.
Duene glir gjennom solskinnet
Ministrene flirer
mens Jiang spiller Grieg

Svartkledde kvinner rir ut om kvelden
med hjelmer og skuddsikre vester.

Gulkledde munker smiler mot makta
og kunstnerne maler gudinner på veggene -

Du skinner du, Balder,
som navnløse vekster,
du var aldri borte.

 

 

Kommentarer til dette diktet * Vindheimgarnets lyrikksider * Vindheimgarnets hovedside